Tjuefire personer tok på seg et armbånd, drakk tre øl hver i et laboratorium og blåste i et alkometer igjen og igjen, mens båndet loggførte alkoholen som kom ut gjennom huden. Spørsmålet var enkelt. Er håndleddet enig med pusten?

For det meste, ja. Men båndet fanget også opp noe om hvem som bar det. Den delen interesserer meg mer.

Jeg bygger en app som estimerer promille, så jeg følger med på wearables som prøver å måle den direkte. Den nyeste forbrukermodellen er BACtrack Skyn. Den leser TAC (transdermal alkoholkonsentrasjon), altså alkoholen som diffunderer ut gjennom huden din. Fordelen er åpenbar: ikke noe rør å blåse i, ingen drinker å logge, bare en kontinuerlig og objektiv oversikt. Så hvor nær kommer den utåndingsluften?

Hva de gjorde

Teamet rekrutterte 24 voksne. Gjennomsnittsalderen var 34,4 år, og 55 % var menn. Omtrent en tredjedel (32 %) levde med HIV. Alkoholforskning på personer med HIV trenger verktøy som fungerer for dem også, så forskerne ville vite om sensoren oppfører seg likt i begge gruppene.

Gjennom 40 laboratorieøkter fulgte alle den samme protokollen: tre øl på 4,5 %. De hadde på seg Skyn hele tiden og ga gjentatte pustprøver, målt som BrAC (utåndingsalkoholkonsentrasjon).

Så sammenlignet de de to signalene på tre måter:

  • peak mot peak: den høyeste håndleddsverdien mot den høyeste utåndingsverdien
  • totalen mot peak: AUC (arealet under kurven), altså all alkohol båndet registrerte i løpet av økten, mot utåndingspeaken
  • hele tidsserien, punkt for punkt

De sjekket også hvilke personlige trekk som påvirket håndleddsverdiene når utåndingspeaken var tatt med i regnestykket: alder, rase og etnisitet, HIV-status, BMI (kroppsmasseindeks) og AUDIT-skår (et standard spørreskjema om drikkevaner).

Hva de fant

Håndleddet og pusten fulgte hverandre. Hvor tett, kom an på sammenligningen.

  • Peak-verdiene korrelerte moderat i hele gruppen: r = 0,36 til 0,39.
  • Punkt for punkt gjennom økten var samsvaret mye sterkere: r = 0,64, uten forskjell etter HIV-status.
  • Peak mot peak så begge HIV-gruppene like ut (rundt 0,5). Total eksponering delte seg derimot: 0,57 hos personer uten HIV og 0,33 hos personer med HIV, og den svakere sammenhengen var ikke statistisk signifikant.

De moderate peak-tallene har en kjedelig forklaring, og forfatterne peker på den selv. Alle drakk nøyaktig like mye, så utåndingspeakene havnet i et smalt område. Når referansen knapt varierer, kan ikke engang et godt instrument vise en sterk korrelasjon med den. En hel økt gir langt mer spredning å jobbe med: stigning, topp og nedgang. Jeg gjetter at det er derfor den skårer høyere.

Nå til den delen jeg stadig kommer tilbake til. Selv når utåndingspeaken ble holdt konstant, endret flere trekk hva håndleddet rapporterte:

  • Alder. Eldre deltakere hadde litt høyere peak-verdier på håndleddet.
  • HIV. Personer med HIV hadde høyere peak-verdier og et større totalareal. Effekten på totalarealet var den største i hele studien.
  • AUDIT. Høyere skår hang sammen med høyere peak- og totalverdier.
  • Etnisitet. Deltakere fra andre grupper enn ikke-hispanske hvite hadde lavere peak-verdier.
  • BMI. Litt mindre totalareal ved høyere BMI.

Artikkelen forklarer ikke hvorfor noen av disse trekkene endrer hudsignalet, og jeg skal ikke finne på en mekanisme. Med 24 personer kan noen av effektene godt krympe i et større utvalg. Det sier forfatterne også selv.

Hva det betyr

For det første slår kurven peaken. I denne studien fulgte formen over hele økten utåndingsalkoholen langt bedre enn noen enkeltstående toppverdi. Bruker du en av disse, så stol mer på linjen utover kvelden enn på det høyeste tallet.

For det andre: samme drinker, ulike målinger. Alle fikk tre identiske øl, og båndet leste dem likevel ulikt ut fra alder, helsestatus og drikkehistorikk. Strengt tatt er det et funn om sensoren. Men det rimer med noe jeg har skrevet om før: alkoholpeaker kan variere mer enn 2,5 ganger mellom mennesker, og de kommer til ulike tidspunkter.

Og objektive data kommer nærmere. Sakte. Selvrapportert drikking er usikker, og derfor leter forskere stadig etter måter å slutte å stole på hukommelsen. Et armbånd er én vei. Men en laboratorieøkt med én fast dose er langt fra en fredagskveld, og forfatterne vil ha større og mer mangfoldige utvalg før noen legger mye vekt på disse tallene.

Det er også derfor jeg ikke tenker på promille som ett tall som passer for alle. To personer med de samme tre ølene er ikke på samme sted. AlcoBalance tilpasser estimatet til deg, ikke til gjennomsnitt. En vanlig kveld kan du da se hvor du er i forhold til din egen peak, og bestemme deg for neste drink mens du fortsatt styrer kvelden.

Og Skyn? Den følger utåndingsalkohol rimelig godt gjennom en økt, dårligere ved peaken. Og hvem som bærer den, endrer avlesningen.

Kilde: Alcohol, Clinical and Experimental Research, DOI