Det meste forskere vet om hverdagsdrikking, bygger på hva folk husker. Hvor mange drinker. Hvordan det føltes. Når ting ble uklare. Som regel spør forskerne morgenen etter, og det er omtrent det verste tidspunktet å spørre på.

En håndleddssensor åpner en annen vei inn. BACtrack Skyn leser alkohol gjennom huden og registrerer kurven hele kvelden. Et forskerteam brukte den sammen med korte spørreundersøkelser på telefon i 11 dager. Jeg lager en drikkeapp, så spørsmålet deres angår meg direkte: stemmer formen på kurven med hvordan folk faktisk føler seg mens de drikker?

Stort sett, ja. Resten av svaret handler om helger.

Hva de gjorde

Forskerne rekrutterte 50 moderate drikkere i alderen 21 til 25 år. Hver av dem gikk med Skyn i 11 dager i strekk og levde som vanlig.

Svarene om hvordan det føltes, kom fra EMA (ecological momentary assessment). Det betyr bare korte spørsmål på telefonen, besvart der og da. Deltakerne fylte ut ett skjema etter hver drink. På kvelder uten alkohol fikk de også noen skjemaer, og det ga teamet et sammenligningsgrunnlag. Spørsmålene gjaldt:

  • stimulering og sedasjon, målt på en kort skala laget for den typiske opp-og-ned-effekten av alkohol
  • humør
  • sug
  • hvor beruset de følte seg

Hver morgen oppga de i tillegg hvor mange drinker de hadde tatt kvelden før.

Fra sensoren hentet teamet ut tre egenskaper ved TAC (transdermal alkoholkonsentrasjon, altså alkohol målt gjennom huden):

  • Topp (peak). Det høyeste punktet i løpet av kvelden.
  • Areal. Arealet under kurven, grovt sett den samlede alkoholmengden kroppen ble utsatt for den kvelden.
  • Stigning. Hvor fort nivået steg.

Rådataene gikk gjennom et eget verktøy, Skyn Data Manager.

Hva de fant

Først det grunnleggende: sensoren målte det den skulle. Alle tre TAC-egenskapene økte med antall drinker folk oppga neste morgen, og sammenhengen var sterk.

Så kom delen jeg var mest nysgjerrig på. Teamet brukte blandede modeller, som tåler mange målinger fra samme person over flere dager. Slik hang sensoren sammen med det folk rapporterte underveis:

  • Topp. En høyere topp hang sammen med mer stimulering, bedre humør, mer sug og sterkere følelse av å være beruset.
  • Areal. Samlet mengde fulgte de samme fire.
  • Stigning. Raskere stigning ga mer stimulering, mer sug og sterkere følelse av å være beruset. Humør var ikke blant dem.

Sedasjon nevnes ikke blant utfallene i sammendraget i det hele tatt. Før jeg tolker noe ut av det, vil jeg se de fullstendige tallene.

Det interessante er helgene. Topp-TAC sa mer om hvor beruset folk følte seg i helgene enn på hverdager. Samme forskjell i topp ga et større hopp i hvor full man følte seg på en lørdag enn på en tirsdag.

Hvorfor, sier ikke sammendraget. Jeg tipper at helgekvelder varer lenger, foregår på steder med mer støy, eller rett og slett får mer av oppmerksomheten til den som drikker. (Bare gjetninger. Studien tester ingen av dem.)

Hva det betyr

Det jeg stadig kommer tilbake til, er farten. Stigningstakten fulgte suget: når kurven steg raskere, sa folk at de ville ha mer. Studien viser en sammenheng, ikke hva som kommer først. Kanskje gir en rask stigning mer sug. Kanskje drikker de som allerede har lyst på mer, rett og slett fortere. Uansett dukket tempo og lyst opp sammen, og det er nyttig å vite om seg selv.

Det er her AlcoBalance kommer inn. Appen leser ikke huden din. Den regner ut fra drinkene du logger, med en beregning tilpasset deg, ikke gjennomsnitt. Men den svarer på det samme spørsmålet som sensoren: hvor fort stiger jeg nå? En helgekveld kan tempoet snike seg opp uten at du merker det. Ser du stigningen mens den skjer, har du tid til å senke farten med vilje. Før toppen, mens du fortsatt styrer kvelden.

Helgeeffekten sier noe annet. Hvor full du føler deg, handler om mer enn alkoholen i blodet. Situasjonen former sammenhengen. En studie jeg har skrevet om før, fant at de mest berusede var dårligst til å anslå hvor fulle de var. Her endret koblingen mellom topp og følelse seg med ukedagen. Nivå og følelse henger sammen, men løst.

Et forbehold om hvem dette gjelder. Det var 50 personer mellom 21 og 25 som drikker moderat, så jeg ville ikke overført mønsteret til eldre eller til folk som drikker mer. Sammendraget sier heller ikke at sensoren er kontrollert mot utåndings- eller blodprøver. TAC-tallene her sier altså noe om drinker og følelser, men ikke hva promillen din (blodalkoholkonsentrasjonen) faktisk er.

Det jeg tar med meg, er lite og konkret. På helgekvelder ser det ut til at hvor høyt du går, sier mer om hvor full du kommer til å føle deg. Derfor lønner det seg å følge med på hvor fort du stiger, ikke bare på hvor mange drinker du har tatt.

Kilde: Alcohol, Clinical & Experimental Research, DOI