Vis noen et bilde av en øl og be dem IKKE trykke på knappen. Hjernen jobber da hardere for å holde igjen enn ved et nøytralt bilde. Slik var det for alle i denne studien, enten de var bingedrikkere eller ikke.

Forskjellen mellom de to gruppene dukket opp i et annet signal. Det kommer jeg stadig tilbake til. Det hadde jeg ikke ventet.

Utgangspunktet for artikkelen er et misforhold som har vart i årevis. Risikofylt drikking går ned globalt, men bingedrikking blant studenter har ikke fulgt med. Et team psykofysiologer ville derfor finne ut hva som er annerledes i hjernen til studenter som drikker mye på kort tid.

Hva de gjorde

De rekrutterte 66 studenter som drikker alkohol:

  • 32 bingedrikkere (11 menn)
  • 34 som ikke bingedrikker (10 menn)

Altså omtrent to tredjedeler kvinner. Det er uvanlig, for mye alkoholforskning i laboratorier har en overvekt av menn.

Først fylte alle ut spørreskjemaer om impulsivitet, hvor belønnende alkohol føltes, og hvorfor de drikker.

Så fikk de en Go/No-Go-oppgave med EEG-hette (elektroencefalografi) på hodet. Oppsettet er enkelt. Bilder blinker på en skjerm. For én kategori trykker du raskt på en knapp, for den andre holder du igjen. Forskerne målte ERP-er (hendelsesrelaterte potensialer), altså hjernens elektriske respons i brøkdelen av et sekund etter hvert bilde.

Oppgaven fantes i to versjoner:

  • Signalreaktivitet. Trykk for alkoholbilder, hold igjen på nøytrale.
  • Hemmende kontroll. Omvendt: trykk for nøytrale bilder, hold igjen på alkohol.

Den andre er den interessante. Der må hjernen si nei til en drink, igjen og igjen, i høyt tempo.

Hva de fant

Spørreskjemaene delte gruppene omtrent slik du kanskje gjetter. Med ett unntak.

  • Impulsivitet. Bingedrikkerne skåret høyere.
  • Belønning. Bingedrikkerne sa at alkohol ga dem mer.
  • Sosiale motiver. De som ikke bingedrikker, skåret HØYERE på å drikke av sosiale grunner.

Det siste overrasket meg litt. Det var de som drikker for å være sammen med folk, som ikke bingedrakk.

Hjernedataene viste to ting.

Den første gjaldt alle. En komponent kalt N2 ble større hver gang folk måtte holde igjen på et alkoholbilde. Forfatterne tolker det slik: det krever mer innsats å stoppe når det du stopper for, er en drink. Begge gruppene viste dette.

Den andre er der gruppene skilte lag. Bingedrikkerne hadde mindre P3-komponenter, både tidlige og sene, gjennom hele oppgaven. Forfatterne ser det som støtte for P3 som biomarkør for risiko for risikofylt drikking. Tidligere forskning pekte allerede i den retningen.

Hva det betyr

Slik leser jeg det, med det vanlige forbeholdet: dette er et øyeblikksbilde av 66 studenter. Det sier ikke om en mindre P3 kom først og gjorde bingedrikking mer sannsynlig, eller om bingedrikkingen formet signalet. Og å klikke på bilder i et laboratorium er noe helt annet enn en fullsatt bar klokken 01.

Likevel er det to ting jeg ikke blir kvitt.

Det ene: den ekstra innsatsen det krever å si nei til et alkoholsignal, gjelder IKKE bare bingedrikkere. Alle hadde den. En drink foran deg gjør det vanskeligere å stoppe, punktum. Det passer med noe jeg har skrevet om før: signalene rundt deg gjør mer av jobben enn viljestyrke. Hvis det koster alle hjerner litt ekstra å holde igjen, er selvkontroll i øyeblikket en skjør plan for en hel kveld. For hvem som helst.

Det andre: bingedrikkerne her var ikke definert av én ting. Mer impulsivitet, mer belønning fra alkohol, svakere P3. Det er en klynge. Og det stemmer med en annen studie som tyder på at impulsivitet, mer enn stress, er det som driver unge til å drikke der og da.

Så hvis det er tregt og tungt å stoppe akkurat når signalet står foran deg, er det lure grepet å bestemme seg litt tidligere. Og et sted der du kan se det. Det er den delen jeg tenker på med AlcoBalance. Noen kvelder står neste glass på bordet før du har rukket å bestemme noe som helst. Appen viser at tempoet ditt øker, og hvor toppen din (peak) er på vei. Du kan trappe ned mens det fortsatt er ditt valg, ikke en brå stopp hjernen må kjempe seg til på et splittsekund.

Jeg tror ikke en mindre P3 er skjebnen din. Men den er en god grunn til å slutte å se på «bare si nei i øyeblikket» som hele strategien.

Kilde: International Journal of Psychophysiology, DOI