Gå fem minutter i en hvilken som helst retning fra en skole i Madrid, og du passerer mer enn et dusin barer og vinutsalg. Innenfor 500 meter hadde den gjennomsnittlige skolen 79 steder som selger alkohol. Drikker tenåringene mer av den grunn? En tverrsnittstudie i Health & Place tok for seg 49 skoler over hele byen. Svaret var nei.

Hva de gjorde

Forskerne plukket ut 49 skoler i Madrid-nabolag som spriker kraftig i sosioøkonomisk posisjon (SEP) - et sammensatt mål på inntekt, utdanning og yrke i et område. Rundt hver skole telte de alle steder med bevilling innenfor 500 meter, målt langs gatenettet: faktisk gangavstand, ikke luftlinje på et kart. Så fikk elever mellom 14 og 18 år spørreskjema. Har du drukket noen gang, siste 30 dager, siste 7 dager, og har du drukket deg overstadig full den siste måneden. Innsamlingen gikk gjennom 2021 og 2022.

Valget av justeringsvariabler ble ikke tatt på følelsen. De tegnet opp en rettet asyklisk graf - et diagram over hvilke årsakssammenhenger de antok - og kjørte robuste Poisson-regresjoner som holdt tettheten av utsalgssteder opp mot hvert enkelt drikkemål.

Hva de fant

  • To av tre elever (67 %) hadde drukket alkohol minst én gang.
  • Mest drikking blant de eldste, blant jenter, blant dem med mye lommepenger, blant dem som så på drikking som lite risikabelt, og blant dem med foreldre som drakk mye.
  • Elever på skoler i de rikere nabolagene drakk mer enn elever i lav-SEP-områder. Ikke mindre.
  • Etter full justering: antall alkoholutsalgssteder rundt skolen hadde ingen statistisk signifikant sammenheng med noe av det, verken drikking noen gang, nylig eller overstadig.

Hva det betyr

Forskernes egen forklaring: når et område allerede er mettet med alkoholsalg, slutter ett utsalgssted fra eller til å bety noe. Det finnes en terskel der tettere tilbud ikke lenger driver forbruket opp - ikke fordi folk drikker likt overalt, men fordi signalet for lengst har druknet i støy. Med 79 utsalgssteder per skole ligger Madrid trolig langt over den terskelen.

Hva er det da som avgjør? Dataene peker på foreldrenes drikkevaner, penger i lomma og hvor farlig eleven selv synes alkohol er. Der tilgangen finnes overalt uansett, er det de tingene som skiller den som drikker fra den som lar være.

67 % hadde prøvd alkohol før de var 18. Det er ikke antall barer som gjør det. Normaliseringen går gjennom familie og venner. Kjøpekraft betydde noe. Foreldrenes drikking betydde noe. Antall barer innen gangavstand betydde ingenting.

Når tilgangen allerede er maksimal, slutter den å være flaskehalsen. Det som faktisk styrer atferden, er vanskeligere både å kartlegge og å regulere: hva foreldrene dine drikker, hva vennegjengen forventer, hvor mye penger du har på kortet.

Forbehold

Tverrsnittstudier viser sammenheng, ikke årsak. Elevene rapporterte selv, og selvrapportering pynter som regel på tallene. Studien fanget verken opp hjemmelager eller alkohol levert på døra. Og dette er én by med uvanlig høy metning fra før - i strøk med færre utsalgssteder kan bildet se helt annerledes ut.

Kilde: Health & Place, doi:10.1016/j.healthplace.2026.103669