Det tallet kommer fra en fersk metaanalyse av 20 studier. Og når du først vet det, ser du det overalt: vinglasset som står i bakgrunnen i scener du har sett hundre ganger.

Hva de gjorde

Forskerne søkte i MEDLINE, PsycINFO og Web of Science etter studier som hadde kodet alkohol på skjermen i spillefilmer. Tjue studier oppfylte kriteriene. Hver av dem hadde registrert tre ting: om alkohol dukket opp i det hele tatt, hvor mange scener som hadde det med, og hvor lenge det var synlig. Så slo teamet tallene sammen i en random-effects-modell og regnet ut samlede estimater med 95 % konfidensintervaller (KI).

Hva de fant

Tallene:

  • 84 % av filmene viste alkohol minst én gang (95 % KI: 78-89 %)
  • Plukker du ut et tilfeldig 5-minutters segment, er det 24 % sjanse for at alkohol er på skjermen
  • Gjennomsnittsfilmen hadde 21,3 alkoholrelaterte scener (95 % KI: 3,7-46,4)
  • Alkohol var synlig i snitt 263 sekunder per film. Altså litt over fire minutter.

Hva det betyr

Mekanismen forskerne peker på, heter sosial modellering. Du ser karakterer drikke avslappet, uten at det får konsekvenser, og drikkingen begynner å føles som det normale. Det er ikke reklame for et merke. Det er bare et glass på bordet under den vanskelige samtalen, i hånda til karakteren du faktisk liker.

Følger du med på ditt eget drikkemønster, er dette verdt å ha i bakhodet. Referansepunktet du måler deg mot, er en kultur der alkohol nesten alltid er i bildet. Ikke hver slurk skyldes en film, så klart. Men det sier noe om hvor følelsen av «normalt» kommer fra.

Forbehold

Nesten alle studiene er amerikanske. Det sier lite om andre filmindustrier. Definisjonene av «alkoholportrettering» varierte fra studie til studie, og det gir reell heterogenitet i de samlede tallene. Konfidensintervallet for scener per film (3,7 til 46,4) er bredt nok til at snittet på 21,3 bør leses med skepsis. Publikasjonsskjevhet vurderte de ikke formelt. Og alle studiene bak er retrospektive innholdsanalyser: de beskriver hva som er på skjermen, ikke hva det gjør med deg å se det. Koblingen mellom eksponering og faktisk drikking kommer fra annen forskning.

Kilde: International Journal on Drug Policy, 10.1016/j.drugpo.2026.105246