Rundt 4000 voksne i Pommern, i Nordøst-Tyskland, ble fulgt i mer enn to tiår. Lav inntekt og tung drikking var hver for seg forbundet med samme 31 % høyere risiko for å dø. I den fattigste gruppen kan de to risikoene ha lagt seg oppå hverandre.

Jeg har skrevet før om alkoholskadeparadokset. Fattigere lokalsamfunn drikker ofte like mye som rikere, eller mindre, men tar likevel mer av skaden. Det meste av den forskningen ser på dødsfall som skyldes alkohol direkte. Denne studien spør bredere. Gjelder det samme mønsteret for død uansett årsak?

Hva de gjorde

Dataene kommer fra SHIP-START (Study of Health in Pomerania). Mellom 1997 og 2001 gikk 4307 voksne gjennom en baseline-undersøkelse og en medisinsk undersøkelse. Deretter fulgte forskerne dødsfall frem til januar 2023.

Sosioøkonomisk status ble målt på to måter, etter inntekt og etter utdanning, og analysert hver for seg. Til slutt satt de igjen med to utvalg: 3771 personer med inntektsdata og 3939 med utdanningsdata. I inntektsutvalget døde 981 personer i løpet av oppfølgingen. I utdanningsutvalget var tallet 1047.

Ved oppstart registrerte de også:

  • hvor mye hver person drakk, inkludert tidligere drikkere som hadde sluttet
  • blodmarkører knyttet til langvarig tung drikking
  • alder, kjønn, sivilstatus, røyking og BMI (kroppsmasseindeks), som de justerte for

De brukte to typer overlevelsesmodeller. Den ene gir relativ risiko, det kjente «X % høyere»-tallet. Den andre gir absolutt tilleggsrisiko. Skal du finne ut hvordan to faktorer virker sammen, trenger du begge.

Hva de fant

Etter justering for alder, røyking og resten:

  • Lav inntekt: 31 % høyere risiko for å dø sammenlignet med høy inntekt (HR, eller hazard ratio, 1,31).
  • Tung drikking: også 31 % høyere, sammenlignet med lett drikking (HR 1,31).
  • Tidligere drikkere: personer som før drakk, men hadde sluttet, hadde den høyeste risikoen av alle grupper, 56 % høyere (HR 1,56).
  • Biomarkører: høyere nivåer av de drikkerelaterte blodmarkørene hang sammen med høyere dødelighet.

Forskjellen mellom rik og fattig krympet når røyking, BMI og drikking var tatt med i regnestykket. Men den forsvant ikke. Mindre penger hang fortsatt sammen med tidligere død, utover alle risikofaktorene de målte.

Så så de på kombinasjoner. Det var visse holdepunkter for at risikoene påvirker hverandre. Tidligere drikkere med lav inntekt, og folk med lav inntekt som drakk moderat eller mye, hadde høyere risiko enn inntekt eller alkohol alene skulle tilsi. Forfatterne er forsiktige her, og det skal jeg også være. Del 4000 personer etter inntekt og så etter drikkenivå, og enkelte grupper blir små. Disse samspillsestimatene er usikre.

Hva det betyr

Det jeg bet meg merke i, er at tallene er like. I denne kohorten betydde lav inntekt omtrent samme dødsrisiko som tung drikking. Jeg har sett studien oppsummert som «sosial status betyr mer enn alkohol». Det sier ikke dataene. De sier at effektene er omtrent like store, og at de kan forsterke hverandre.

Resultatet for tidligere drikkere leser jeg ikke som «det er farlig å slutte». Forskningen kjenner godt til et mønster som kalles «sick quitter»: folk slutter ofte å drikke fordi de allerede er syke. Drikking ble målt én gang, ved oppstart. Studien kan derfor ikke skille dem som sluttet av helsegrunner, fra dem som sluttet av andre grunner. Jeg har skrevet om hvordan den samme skjevheten blåser opp påstander om helsefordeler ved lave doser. Når gruppen som ikke drikker, rommer syke eks-drikkere, ser moderate drikkere sunnere ut enn de er.

Noen ting setter grenser for hvor mye jeg vil lese inn i dette:

  • Det er én region i Tyskland, målt rundt år 2000.
  • Inntekt og drikking ble registrert én gang og kan ha endret seg i løpet av 25 år.
  • Studien er observasjonell. Den viser sammenhenger, ikke årsak og virkning.

Likevel stemmer hovedfunnet med mye tidligere forskning. Det samme glasset ser ut til å veie ulikt, alt etter hva annet som skjer i livet ditt. Penger kjøper ting som demper risiko: bedre mat, tryggere bolig, mindre kronisk stress, kortere vei til legen. Studien målte ingen av disse, så dette er min egen gjetning om mekanismen. Forfatterne sier bare at forskjellen holdt seg etter justeringene deres.

På drikkesiden er «høyt inntak» i en slik studie et langtidsgjennomsnitt. Men gjennomsnitt bygges opp én kveld om gangen, og mye av glidningen skjer de kveldene tempoet øker uten at du merker det. Den delen kan du faktisk se i sanntid. AlcoBalance viser hvor kvelden er på vei mens den ennå pågår, så du fanger opp at farten øker og kan bestemme deg for å ta det rolig. Det er fortsatt du som styrer kvelden. En ukesum består stort sett av slike øyeblikk.

Inntekt endrer du ikke midt i en kveld. Og det er nettopp det som gjør studien ubehagelig. Den setter en faktor du kan justere i kveld, ved siden av en du stort sett ikke rår over, og finner at de veier omtrent like mye.

Kilde: Alcohol, Clinical and Experimental Research, DOI