I en australsk spørreundersøkelse fra 2021 sa én av fem voksne at andres drikking hadde gått ut over dem det siste året. Jo mer den personen drakk, desto verre ble det. Det kunne du nok gjette. Det jeg ikke hadde ventet, er formen på kurven: den blir brattere mot toppen.

Det meste jeg leser for AlcoBalance handler om den som drikker: peaken, søvnen, hvordan man har det morgenen etter. Denne studien ser på alle de andre rundt bordet. Det betyr noe, for drikking holder seg ikke til én person. Vaner beveger seg gjennom sosiale kretser i begge retninger, og det gjør ettervirkningene også.

Hva de gjorde

Dataene kommer fra den australske undersøkelsen Alcohol's Harm to Others (AHTO) fra 2021. Det er en tverrsnittsundersøkelse, altså et øyeblikksbilde.

  • 2 574 voksne på 18 år og eldre deltok.
  • 554 av dem sa at andres drikking hadde skadet dem de siste 12 månedene.
  • Hver av disse 554 pekte ut den ene personen som hadde rammet dem mest med drikkingen sin. Forskerne kaller denne personen den «nominerte drikkeren».
  • Deltakerne anslo så hvor mye vedkommende drakk i en vanlig uke, og hvor ofte det ble mye på én gang. Det kaller forskerne heavy episodic drinking (HED), altså kraftige drikkeepisoder.

Skade ble målt på to måter. Den ene var en samlet skår fra 0 til 10. Den andre telte hvor mange av 14 konkrete skader deltakeren hadde opplevd. Til slutt sjekket teamet om sammenhengen holdt på tvers av kjønn, alder og hvilket forhold deltakeren hadde til drikkeren.

Alt dette er én persons beretning om en annens drikking, hentet fra hukommelsen. Forbrukstallene er derfor anslag. Designet kan vise en sammenheng, men ikke bevise årsak.

Hva de fant

Hovedfunnet er et tydelig dose-respons-forhold: jo mer den nominerte drikkeren drakk, desto mer skade rapporterte deltakeren.

  • Mengde. Høyere ukentlig mengde ga høyere skadeskår og flere typer skade.
  • Hyppighet. Hyppigere kraftige episoder viste samme mønster.
  • Form. Gradienten var brattere i den øvre enden. Hvert steg opp gjorde mer vondt enn det forrige.
  • Undergrupper. Sammenhengen så sterkere ut for kvinner, yngre deltakere og der drikkeren var partner eller ekspartner. Men ingen av disse forskjellene var statistisk signifikante.

Det siste punktet er lett å misforstå, så jeg sier det rett ut. Studien viser ikke at kvinner eller unge tar mer skade av samme mengde drikking. Den viser et hint som forskerne ikke fikk bekreftet. Den samlede sammenhengen holdt uansett hvem deltakeren var.

Hva det betyr

Det er den bratte toppen av kurven jeg stadig kommer tilbake til. Hvis skaden steg jevnt med hver drink, ville hver nedtrapping telle omtrent likt. Men den gjør ikke det. Mesteparten av tilleggsskaden ligger helt ytterst, der den kraftige drikkingen skjer veldig ofte. Forfatterne trekker den åpenbare slutningen: kutter man ned på de aller hyppigste harde kveldene, faller trolig skaden for andre uforholdsmessig mye.

Jeg leser det mer som noe om bestemte kvelder enn om drikking generelt. Glasset med vin til middag er ikke der kurven knekker. Knekken kommer av harde kvelder som gjentar seg ofte.

Det er også noe ubehagelig ved hvordan dataene ble samlet inn. Folk rundt en som drikker, ser ofte mønsteret tydeligere enn drikkeren selv. De la merke til hvor ofte de harde kveldene kom, og kunne sette tall på det. Drikkeren, midt i kvelden, klarer som regel ikke det. Det finnes en grunn: de mest berusede viser seg å være dårligst til å vurdere hvor beruset de er.

Det er her produktet kommer inn for meg. Få kvelder er harde fra starten. Tempoet siger oppover over noen runder, og når det føles som mye, er du allerede godt i gang. AlcoBalance lar deg se hvor kvelden er på vei mens du fortsatt er midt i den: hvor fort du går, hvor peaken din lander, og hva én runde til ville gjort. Så bestemmer du selv, med full oversikt, om dette blir en av kveldene i den bratte enden av kurven. Avgjørelsen er din. Du får bare tatt den i tide, ikke morgenen etter.

Jeg ville likevel behandlet dette som én undersøkelse fra ett land, bygget på andrehåndsanslag. Men formen på kurven stemmer med det alle som har levd tett på en som drikker mye, vet fra før. Det er de hyppige store kveldene som gjør mesteparten av skaden.

Kilde: Drug and Alcohol Review, DOI