Én økt med en trent jevnaldrende, ingen oppfølging, ingen app. Tolv måneder senere drakk studentene som hadde deltatt fortsatt 3,4 færre drinker i uken enn de som ikke hadde det.

Resultatet kommer fra en RCT (randomisert kontrollert studie) nylig publisert i Addiction, gjennomført ved et spansk universitet. Spørsmålet: kan én enkelt økt med BASICS-programmet (Brief Alcohol Screening and Intervention for College Students) - gjennomført av en jevnaldrende, ikke en terapeut - gi varig endring? Tilsynelatende, ja.

Hva de gjorde

308 studenter som hadde hatt minst én episode med tungt alkoholforbruk den foregående måneden ble tilfeldig delt i to grupper. 154 fikk én individuell BASICS-økt gjennomført av en trent medstudent. 154 fikk ingenting - ingen økter, ingen materiell, ingen kontakt.

BASICS er en kort, strukturert individuell økt som kombinerer personlig kartlegging av drikkevaner med personlig tilpasset tilbakemelding. At det er en jevnaldrende som gjennomfører økten er bevisst: hypotesen er at studenter engasjerer seg annerledes med noen på samme alder enn med en rådgiver eller helsepersonell.

Forskerne målte 9 utfall etter 1 og 12 måneder: drinker per uke, drinker i helgen, drinker ved det tyngste drikketilfellet, hyppighet av rangleepisoder, topp-promille (peak), alkoholrelaterte konsekvenser, og to psykologiske mål - motivasjon til å redusere drikking og mestringstro.

Hva de fant

Etter 12 måneder drakk intervensjonsgruppen i snitt 8,93 drinker i uken. Kontrollgruppen: 12,35. En ukentlig forskjell på 3,42 drinker (95 % KI = 1,66 til 5,18).

De sekundære utfallene holdt seg også:

  • Helgedrikking: 3,08 færre drinker (95 % KI = 1,59 til 4,56)
  • Tyngste drikketilfelle: 3,27 færre drinker (95 % KI = 1,79 til 4,76)
  • Rangleepisoder: omtrent 1 færre (0,93, 95 % KI = 0,54 til 1,32)
  • Konsekvenser: 3,28 poeng nedgang på skalaen for alkoholrelaterte konsekvenser (95 % KI = 1,74 til 4,82)
  • Motivasjon til å redusere: betydelig forbedret
  • Mestringstro: betydelig forbedret

Alle 9 utfallene nådde statistisk signifikans etter 12 måneder.

Hva det betyr

En ukentlig reduksjon på 3,4 drinker fra én enkelt samtale er et sterkt resultat. Det jeg synes er mer interessant, er hvor varig effekten var. De fleste korte intervensjoner viser gevinster som begynner å avta et sted mellom 1 og 3 måneder. Denne holdt seg etter 12 måneder, på tvers av alle utfall, uten noen form for oppfølging.

Motivasjon og mestringstro endret seg også, ikke bare atferd. Økten gikk dypere enn å dytte på en vane - den endret hvordan deltakerne tenkte om egen drikking og egen evne til å endre den. Den typen indre skifte har en tendens til å vare.

At det var en jevnaldrende som gjennomførte økten spiller trolig også en rolle. Rådgivere og leger bærer med seg en institusjonell tyngde som kan utløse forsvarsmekanismer, selv i en støttende samtale. En jevnaldrende formidler den samme informasjonen med mindre friksjon. Om det er dette som driver varigheten, kan ikke studien si noe sikkert om.

Utvalget er spanske universitetsstudenter som allerede drikker tungt - det begrenser hvor langt dette overføres til andre grupper eller drikkekulturer. Forbruket ble selvrapportert gjennom hele studien, så en viss grad av sosial ønskverdighet-bias er nesten helt sikkert til stede. Og kriteriene for utvalg av tunge drikkere betyr at disse tallene ikke kan generaliseres til alle studenter.

Men 12 måneder med vedvarende endring, som spenner over både atferd og psykologi, fra én enkelt kort økt, peker på noe reelt: du ser hvor du faktisk står, og det endrer ting.

En kveld der tempoet sniker seg oppover uten at du merker det - drink for drink, i takt med resten av bordet uten å tenke over det - gir AlcoBalance deg det samme slags anker. Din faktiske promillekurve, hvor toppen (peak) din er, om du allerede har passert den. Ikke morgenen etter, når valget ligger bak deg. Mens du fortsatt er midt i kvelden og det er lett å roe ned (fade).

Edru er ikke målet. Din rytme er.

Kilde: Addiction (Abingdon, England), doi:10.1111/add.70365