Jeg trodde NoLo fortsatt var en nisje. Spesialbutikker, de litt for trendy cocktailmenyene, wellness-folk i helgene. En ny undersøkelse tyder på noe annet: dette har flyttet seg ganske nær mainstream. Men selve tallet er mindre interessant enn spørsmålet som ligger under. Hvem er det egentlig som velger disse drikkene, og hva vil de oppnå med det?

Hva de gjorde

Forskerne rekrutterte 1 464 amerikanske voksne på 21 år eller eldre via Prolific, et nettbasert forskningspanel. Deltakerne svarte på en undersøkelse på rundt 30 minutter om erfaringene sine med alkoholfrie og lavalkoholholdige (NoLo) drikker: hadde de prøvd dem, og hva var motivet? I tillegg kom spørsmål om drikkevaner nå, psykososiale faktorer og demografi. Så kjørte teamet multivariabel logistisk regresjon for å se hvilke faktorer som forutsa om en person noen gang hadde prøvd et NoLo-produkt.

En viktig begrensning. Dette er en tverrsnittsstudie, altså et øyeblikksbilde. Den sier noe om hvem som har prøvd NoLo-drikker, og hvorfor. Den sier ingenting om hvorvidt drikkene faktisk endret forbruket til noen over tid. Prolific trekker dessuten til seg folk som er mer digitalt aktive enn snittet, så 75-tallet ligger nok litt høyt sammenlignet med et helt representativt utvalg.

Hva de fant

75 % av deltakerne hadde prøvd minst én NoLo-drikk.

De vanligste motivene:

  • Drikke mindre alkohol: 45,5 %
  • Avstå fra å drikke: 37,4 %
  • Unngå de negative effektene av alkohol: 36,8 %

Mer interessant er hvem som utgjør de 75 prosentene. Folk med moderat eller høyrisiko alkoholforbruk, kartlagt med AUDIT-10, hadde dobbelt så stor sannsynlighet for å ha prøvd et NoLo-produkt (AOR = 2,0, 95 % KI 1,4-3,0). Og de som tidligere hadde forsøkt å ta en pause fra alkohol: 2,7 ganger så stor sannsynlighet (AOR = 2,7, 95 % KI 1,9-3,7).

Hva det betyr

Antakelsen er gjerne at NoLo-drikker er for de lett nysgjerrige. De som vil ha det sosiale ritualet, men egentlig ikke bryr seg så mye om alkoholen. Studien peker motsatt vei. De som oppsøker NoLo-produkter mest aktivt, drikker mer, og de har allerede tenkt grundig gjennom sitt eget forhold til alkohol.

Drikker du lite, gjør jo mineralvann samme jobb. NoLo-drikker fyller et annet behov: noe som ser ut og føles som en øl eller en vin, men som lar deg roe ned midt i kvelden uten å bryte den sosiale rytmen.

Motivet jeg synes er mest interessant, er «unngå de negative effektene av alkohol» på 36,8 %. Nesten like høyt som å avstå helt (37,4 %). Folk tar ikke en alkoholfri øl fordi de ikke har lyst til å drikke i kveld. De tar den fordi de vet hva som skjer hvis de ikke roer ned, og de vil ha en spak å dra i der og da. Ikke morgenen etter.

Om instinktet funker, sier studien ingenting om. Altså om det å bytte inn en NoLo-drikk på riktig tidspunkt faktisk gjør morgenen etter bedre. Det er en annen studie. Det den derimot slår fast, er at etterspørselen kommer fra folk med et reelt behov, ikke bare fra trendfølgere.

På en kveld der tempoet skrur seg opp uten at du merker det, er en bytte-drikk nettopp en slik spak: noe som holder deg med i samtalen mens promillen (BAC) flater ut. AlcoBalance jobber etter samme logikk. Du ser hvor du er på kurven, du ser hva som skjer hvis du tar en drink til, og du velger bevisst mens du fortsatt har roret i egen kveld.

Kilde: Drug and Alcohol Review, DOI