Mange aktive folk fører et stille regnskap. Drinker havner i én kolonne, treningsøkter i den andre, og så lenge treningskolonnen ser sunn ut, går regnskapet i balanse. Jeg har aldri sett noen skrive det ned, men du hører det i setninger som «jeg forbrenner det av i morgen».

En ny analyse av nasjonale helsedata fra USA setter en variant av dette regnskapet på prøve. Utfallsmålet var metabolsk syndrom, en samling advarselstegn rundt livet, blodtrykket, blodsukkeret og blodfettene. Kort sagt: trening slo tydelig ut i tallene. Men koblingen til lavere odds for hele syndromet holdt seg bare når folk drakk ganske lite.

Hva de gjorde

Forskerne brukte NHANES (National Health and Nutrition Examination Survey), en langvarig amerikansk undersøkelse som kombinerer intervjuer med fysiske undersøkelser og blodprøver. De tok for seg to runder med voksne i alderen 20 til 80 år:

  • 2011-2014: 3 227 personer gikk med aktivitetsmåler, så bevegelsen ble målt og ikke bare anslått. Forskerne delte dem inn i fire like store grupper (kvartiler), fra minst til mest aktive.
  • 2015-2020: 5 586 personer oppga aktiviteten selv. Her ble de delt i to: de som nådde 150 minutter i uken, og de som ikke gjorde det.

Alkohol var selvrapportert og ble regnet om til gjennomsnittlig antall drinker per dag.

Metabolsk syndrom ble talt opp ut fra fem risikofaktorer:

  • livvidde på 88 cm eller mer for kvinner, 102 cm eller mer for menn
  • triglyserider på 150 mg/dl eller høyere
  • blodtrykk på 130/85 mm Hg eller høyere
  • fastende glukose på 100 mg/dl eller høyere
  • HDL-kolesterol (det «gode») under 50 mg/dl for kvinner, 40 mg/dl for menn

Tre eller flere betydde metabolsk syndrom. Så så forskerne på om aktivitet endret hvordan alkoholinntaket henger sammen med antall risikofaktorer og med oddsen for hele syndromet. Alt ble målt på ett tidspunkt. Dataene viser altså sammenhenger, ikke hva som kom først.

Hva de fant

Aktivitet alene hang tydelig sammen med færre risikofaktorer. Sammenlignet med den minst aktive fjerdedelen:

  • den andre fjerdedelen hadde 10 % færre risikofaktorer
  • den tredje fjerdedelen hadde 20 % færre
  • den mest aktive fjerdedelen hadde 27 % færre

I runden med selvrapportering hang det å nå anbefalingen på 150 minutter sammen med 10 % færre risikofaktorer. Mindre, men samme retning.

Det er når alkohol kommer inn, at bildet snevres inn. For oddsen for å ha hele syndromet:

  • Tredje fjerdedel. Under halvparten av oddsen til den minst aktive gruppen (oddsratio 0,44), men bare blant dem som i snitt drakk en halv drink om dagen eller mindre.
  • Øverste fjerdedel. Omtrent samme odds (0,43), blant dem som i snitt drakk opptil tre fjerdedels drink om dagen.

Over disse nivåene var fordelen sammenlignet med den minst aktive gruppen ikke lenger tydelig. Forfatterne påpeker selv at det var få storforbrukere i dataene, og at noen anslag derfor fikk brede konfidensintervaller. Så «ingen tydelig fordel» over grensen betyr delvis bare «for få personer til å si det sikkert».

Hva det betyr

Tittelen på artikkelen sier at aktivitet demper, men ikke fullt ut motvirker, sammenhengen mellom alkohol og metabolsk syndrom. Jeg synes det er en rimelig tolkning. Med et forbehold.

Det første som slo meg, er hvor lave grensene er. En halv drink om dagen er tre eller fire drinker i uken. Tre fjerdedels drink om dagen blir omtrent fem. Det er godt under det de fleste som kaller seg moderate drikkere, faktisk drikker.

For det andre er dette gjennomsnitt. Den som dropper alkohol fra mandag til torsdag og tar fem drinker på lørdag, ligger i snitt på rundt 0,7 om dagen. Akkurat som en som tar én drink de fleste kvelder. Studien kan ikke skille de to mønstrene fra hverandre, og jeg ville blitt overrasket om kroppen behandlet dem likt.

Livvidde-kriteriet la jeg også merke til. En tidligere skannerstudie koblet alkohol til ekstra fett rundt midjen, uavhengig av kroppsfettet ellers. Livvidde er ett av de fem kriteriene her, så de to funnene peker i hvert fall samme vei.

Så er det spørsmålet om hva som kommer først. Folk som allerede har høyt blodtrykk eller høyt blodsukker, kan bevege seg mindre av grunner som ikke har noe med drikking å gjøre. Et øyeblikksbilde kan ikke skille dette ut (og selvrapportert drikking pleier å bli for lav, noe som gjør grensene enda litt mer uklare).

Her lander jeg: mer aktivitet, færre risikofaktorer. Den gradienten holdt seg på alle nivåene forskerne målte. Om den fortsatt holder ved to eller tre drinker om dagen, kan ikke dette datasettet svare godt på ennå. Regnskapsideen, der den ene kolonnen i det stille betaler ned den andre, fikk i alle fall ikke mye støtte.

Kilde: Alcohol and Alcoholism, DOI