Fredagskveld, to alternativer: en runde til, eller det du virkelig liker å gjøre. En ny studie prøvde å måle hvor sterkt det andre alternativet drar mot det første. Den spurte også om det har noe å si hvilken hobby som ligger i den andre vektskåla.

Jeg bryr meg om dette av en praktisk grunn. «Finn på noe annet» er det vanligste rådet om drikking, og det er som regel vagt. Her blir det litt mer konkret.

Utgangspunktet er atferdsøkonomi. Drikking er til enhver tid ett valg blant flere. Gjør du de andre alternativene mer attraktive, eller alkoholen dyrere, bør etterspørselen etter alkohol flytte seg. Forskere tegner dette som en etterspørselskurve: hvor mye folk vil ha av noe når prisen går opp.

Hva de gjorde

Teamet rekrutterte voksne på nett via Prolific, en plattform der forskere betaler folk for å delta i studier. Sammendraget sier ikke hvor mange som var med, eller hvem de var. Det kommer jeg tilbake til.

Hver deltaker gikk gjennom flere trinn:

  • Rangerte egne aktiviteter og hobbyer fra mest til minst foretrukket
  • Gjorde en alkoholkjøpsoppgave, altså en hypotetisk øvelse der du oppgir hvor mange drinker du ville kjøpt når prisen stiger
  • Vurderte hvor passende og givende ulike alkoholrelaterte aktiviteter føltes
  • Fullførte tre kryssvareoppgaver

Kryssvareoppgavene er kjernen. Alkoholen ble stadig dyrere, mens ett alternativ hele tiden kostet det samme, og lite. I én versjon var det deltakerens høyest rangerte aktivitet. I en annen nummer to på lista. I den tredje den de likte minst.

Hver person møtte altså den samme stigende alkoholprisen tre ganger. Bare fristelsen ved siden av var ny hver gang.

Hva de fant

Tre resultater skilte seg ut:

  • Bytte. Rangeringen endret ikke hvor godt aktiviteten fungerte som erstatning for alkohol. Enten den lå øverst eller nederst på lista, gikk folk over til den på omtrent samme måte når drinkene ble dyrere.
  • Dempning. Etterspørselen etter alkohol falt mer når alternativet lå høyt på lista.
  • Bruk. Folk sa de ville gjøre mest av den aktiviteten de likte best.

På papiret motsier de to første hverandre. Slik leser jeg dem, med et forbehold: jeg har bare sammendraget og har ikke sett kurvene. Byttetakten var omtrent lik. Det som endret seg, var utgangsnivået. En favorittaktivitet senket hele nivået på alkoholetterspørselen. Folk byttet ikke ivrigere når prisene steg. De ville bare ha mindre alkohol fra start.

Hva det betyr

Poenget jeg stadig havner på: alternativer er ikke like mye verdt. En aktivitet du er lunken til, teller fortsatt som et alternativ, men den konkurrerer knapt. En du virkelig liker, snur regnestykket.

Sagt slik høres det opplagt ut. Likevel er det sjelden sånn «gjør noe annet»-rådet blir gitt. Folk får beskjed om å prøve en alkoholfri hobby, hvilken som helst, som om merkelappen var poenget. Studien tyder på at det er preferansen som gjør jobben.

Det stemmer med et funn fra virkeligheten jeg har skrevet om før, der alkoholfrie aktiviteter hang sammen med mindre tung drikking etter behandling. Annen populasjon, annet studiedesign, samme retning. Det passer også med et bredere poeng: mulighetene rundt deg former valget mer enn viljestyrke gjør.

Så til begrensningene. Alt her er hypotetisk. Folk svarte på spørsmål om tenkte priser og tenkte kvelder. Dette handler altså om oppgitte preferanser, ikke om hva noen faktisk gjorde en fredag. Og uten utvalgsstørrelse eller noe om hvem som deltok, kan ingen si hvem sin atferd tallene beskriver.

Likevel peker gapet på noe jeg kjenner igjen fra egne kvelder. Favorittalternativet taper som regel fordi det føles langt unna. Drinken står jo rett foran deg. Morgenturen, treningsøkta, prosjektet du har gledet deg til å ta opp igjen: alt det hører til i morgen, og i morgen er abstrakt klokka 22.

Her kommer AlcoBalance inn. Midt på kvelden ser du når du er edru igjen hvis du stopper nå, og når du er det etter to til. Da blir det du heller vil gjøre i morgen, ikke lenger uklart. Det blir et ekte alternativ du kan veie mot neste runde mens du fortsatt styrer kvelden.

Forfatterne avslutter med spørsmålet jeg synes er mest interessant: hva gjør egentlig en aktivitet givende nok til å konkurrere med en drink? De etterlyser mer forskning på hva som gjør alternative aktiviteter belønnende. Jeg legger til et mindre spørsmål du kan teste på deg selv. Av tingene på lista di, hvilken ville faktisk vunnet?

Kilde: Experimental and Clinical Psychopharmacology, DOI